Sjekk kilde før du deler

Det er ikke alltid sant eller riktig – det du finner på internett. Før du reagerer fra ryggmargen og deler en «nyhet» som gjør deg sint eller frustrert kan det være lurt å gjøre følgende: Sjekk kilde. Det finnes nemlig nettsteder der ute som er basert på å publisere skråblikk og tullball. Noen er helt åpne om det, slik som forskjellige humor- og satiresider. På slike sider finner du gjerne en godt synlig opplysning ett eller annet sted på siden som forteller deg at innholdet er rent oppspinn eller humoristisk vinklet. Et eksempel på en slik side er eavisa.com. De skriver følgende om innholdet på sitt eget nettsted (utdrag):

Siden er kun ment og skrevet for å underholde samt sette satiriske og ironiske vinklinger på samfunnskritiske saker. Ingen “nyheter” eller bilder bør tas bokstavelig eller seriøst.

Fleip eller fakta?

opplysningskontoret org

Skjermdump fra humor- og satiresiden Opplysningskontoret.org

Det kan være vanskelig å skille på fleip og fakta ved første øyekast. Sepsielt hvis man bare leser overskrifter… Vi ser at saker fra eavisa.com deles og kommenteres som om de skulle være ekte og troverdige. For at du ikke skal fremstå som mindre smart for dine venner når du deler noe kan det altså være fornuftig å ta en titt på kilden. Et annet eksempel på en side som jobber i humor- og satiresegmentet er opplysningskontoret.org. Her produseres det innhold som ofte er relatert til andre saker vi ser i nyhetsbildet. Derfor hender det også at Opplysningskontorets saker «går viralt», og blir delt og kommentert på facebook som om det skulle være seriøse innlegg i samfunnsdebatten.

Mannen bak Giraff-viruset

I tillegg til disse aktørene som åpent fremstår som humor-sider finnes det andre nettsider og blogger som jobber i en gråsone hvor det IKKE fremkommer tydelig at innholdet er tull og tøys. Mange av disse aktørene har en skjult agenda. Ofte produseres det innhold og fiktive «nyhetssaker» som KUN er ment å drive klikk til et nettsted eller en blogg, slik at eieren tjener penger på annonsene sine. Kanskje den fremste eksponenten meningsløst innhold i Norge er bloggeren Rene Kleveland.

Dere husker kanskje usikkerheten rundt «Giraff-viruset» på facebook? Eller saken om Magne og Bodil som «har vært gift i 44 år og aldri hatt sex»? To klassikere fra svada-kongen.

Sjekk kilde renekleveland hoax

Sjekk kilde – Denne virus-advarselen er falsk, et såkalt hoax

Den siste tiden har han også publisert et falskt virusvarsel for facebook. Et såkalt hoax. Et hoax er en advarsel om en ikke-eksisterende sikkerhetstrussel, hvor advarselen i seg selv oppnår virusliknende spredning og effekt. Hoaxer er designet for å spre ubegrunnet frykt og usikkerhet. Fordi denne bloggeren opererer på en spekulativ måte (skaffer seg klikk og annonseinntekter ved å spille på folks usikkerhet) unnlater vi å legge lenke til hans blogg i denne saken.

Internett, en arena for radikale og ekstreme krefter

Videre finnes det nettsider og facebooksider hvor bakmennene har til hensikt å piske opp stemningen i samfunnsdebatten, så splid, eller bidra til polarisering. Budskapet er gjerne politisk og/eller religiøst motivert. De mest aktive miljøene befinner seg gjerne på ekstrem høyreside i norsk politikk, hvor rasisme og fremmedfrykt er «motoren» som driver det hele. Det publiseres saker som er bygget på hatretorikk, eller som er skrevet for å underbygge konspirasjonsteorier. Innholdet er ofte dårlig dokumentert. Gjerne bruddstykker av historier hvor detaljer er tatt ut av sin sammenheng. Radikal religiøs fundamentalisme er også godt representert på nett med sin propaganda. Det er all  grunn til å være obs: Mye av dette innholdet er utformet på en slik måte at det skal se tilforlatelig ut for «den jevne nordmann» eller «den gode kristne eller muslim». Innholdet er ofte spekulativt innpakket, for å drive trafikk til nettsider med hatretorikk og propaganda.

Våre råd er som følger:

Ser du noe på nett som opprører eller engasjerer deg? Sjekk kilde! Foreta et par Google-søk før du hiver deg på og deler ukritisk videre. Sjekk gjerne også publiseringstidspunkt for artikler på etablerte medier. Vi ser ofte at en «nyhetssak» som er 8-10 år gammel får stor spredning og resirkuleres på nett som om den er et innlegg i dagens samfunnsdebatt. Ha i bakhodet at grunnlaget og forutsetningene for 10 år gamle nyhetssaker neppe er relevante eller gyldige i dag.

 

You may also like...